Tilbake til startsiden

Adressen er Sandviksveien 159. (Gårdsnr. 7, Bruksnr. 173)

Malmskrivergården er et lite gårdsanlegg fra midten av 1600-tallet som hørte til Bærums Verk. Det utgjør den eldste bevarte bebyggelsen i Sandvika og ble fredet i 1979.

Jernfremstillingen ved Bærums Verk startet i 1604 under Kong Christian 4. som ønsket å gjøre Danmark-Norge selvforsynt med jern. De første årene benyttet jernverket malm man fant i nærområdet, men fra 1640 kom malmen fra Sørlandet med seilskuter i den isfrie tiden av året. Malm og jern ble losset og lastet på stranden nedenfor Malmskrivergården og registrert av malmskriveren. Den første malmskriveren var tyskeren Jon Hagedorn.

Den eldste delen av våningshuset som vender mot Drammensveien, ble trolig bygget rundt 1650. Gårdsanlegget hadde også bryggerhus med bakerovn og kombinert fjøs og låvebygning. Fjøset er murt av slaggstein fra masovnen på Bærums Verk. På veggen henger en ovnsplate fra
1700-tallet med Anna Kreftings initialer på. Uthusene er datert til 1790-tallet. Til Malmskrivergården hørte også badehus, brygge og to sjøboder. Disse ble revet i forbindelse med bygging av motorveien.

I 1835 hadde Sandvika 127 innbyggere i 27 husholdninger. Kalk- og malmtransport sysselsatte de fleste.

Malmskrivergården hørte til Bærums Verk frem til 1962, da Løvenskiold solgte stedet til
O. P. Risøe som brukte husene til kontor og lager.

I Malmskrivergården lå i 2019 Barnebokforlaget AS, Eroom Consult, Indigo Arkitekter, Lyd og Frys AS og Kolight AS.


Fra Sandvika gikk transporten til og fra Bærums Verk langs to traseer. Den vestre gikk over Hamang til Vøyen. Den østre gikk over Evje (Evjebakkene), Haugbakken og Rudsveien til Vøyen. Derfra gikk begge via Bryn. Transporten foregikk på sleder med tremeier. Fra ut på 1700-tallet begynte de å sko meiene med jern, noe som gjorde dem mer holdbare. Sommerstid ble det også tatt i bruk vogner til transporten.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Wikipedia

Wøllo, Knut (Red.). (2006). Sandvika. Fra tettsted til by − en billedkavalkade. Selskabet til Sandvikens vel

Kulturminner i Sandvika. (2005). Bærum kommune. Kultur- og idrettsforvaltningen

 

 

 

 

 

 

 



 

Ovenfor: Malmskrivergården 2019. Uthuset og fjøset sett fra sydvest.
Foto: Knut Erik Skarning

Til høyre: På muren på uthuset er det festet en ovnsplate fra
1700-tallet med Anna Kreftings initialer (helt nederst på platen).

Kilde: Lokalhistoriewiki
Malmskrivergården 2019. Våningshuset sett fra sydvest. Foto: Knut Erik Skarning

Malmskrivergården

Malmskrivergården 1881. Sett fra nord. Kilde: Bærum bibliotek


Malmskrivergården 2019. Våningshuset sett fra nordøst. Foto: Knut Erik Skarning
Malmskrivergården 2019. Et annet uthus sett fra syd. Foto: Knut Erik Skarning
Se også Detaljkart

Innskrift fra andre verdenskrig (1940−1945) på veggen på et hus i Malmskrivergården: Leve kång Håkon. Ned med N.S (det nazistiske partiet Nasjonal Samling). Kilde: Bærum bibliotek